De siste ukene har jeg reist land og strand rundt sammen med Atea Community. Syv byer er besøkt for mitt vedkommende hvor jeg har holdt foredraget ”Fifty shades av Programmerbare Nettverk”. Totalt har jeg møtt over 400 kunder, som har lyttet og stilt spørsmål i ettertid. En fantastisk opplevelse.
I de senere år har begrepet SDN – Software Defined Networking bredt om seg. Etter hvert har vi også fått flere avarter av dette begrepet, Software Defined Storage, DataCenter, Security, osv. Alle produsenter med respekt for seg selv skal ha Software Defined Something. Begrepsforvirringen har etter hvert blitt formidabel og mange har mistet av syne hva vi egentlig ønsket med denne teknologien – FORENKLING !
Mitt budskap har vært å belyse hvilke muligheter som finnes, selvsagt først og fremst med Cisco´s øyne. Motivasjonen min er nok åpenbar, men samtidig ønsker jeg å opplyse om fordeler og ulemper. Alle nye teknologier gjennomgår en modningsfase og endres litt etter hvert – veien blir til mens vi går.
Ser vi historisk på det, er det ingen tvil om at det var på tide å sette en fot i bakken og tenke nytt. De aller fleste nettverkskomponenter er autonome system som og har all intelligens innebygd, samtidig som de har en formidabel ytelse. Jeg sier ofte at de har både «hjerne» og «muskel» i seg. Enhetene krever ofte et manuelt oppsett, selv om dette kan forenkles med et grafisk grensesnitt. Enkelt sagt er idéen med SDN å skille hjerne og muskel. Muskelen gjøres programmerbar slik at oppsettet kan automatiseres. Initiativet oppstod på Stanford Univeristy under navnet Clean Slate (http://cleanslate.stanford.edu) i januar 2012. Flere bidragsytere er involvert, blant annet Cisco. Det skal legges til at konseptet med å skille muskler og hjerne ikke er noe nytt for Cisco og de siste årene har dette langt på vei vært måten å levere trådløse nettverk på.
Tidlige tanker om et SDN-konsept, har gitt mulighet for bakoverkompatibilitet og kundene kan fortsatt benytte de gode gamle Cisco-svitsjene i en programmerbar verden. Med andre ord flere veier til Nirvana.
Neste fase var å få etablert programvare som håndterer «hjernen» – controlleren. Her har også flere leverandører bidratt og vi har fått flere valg; leverandør spesifikke og open source-baserte. Ofte står valget rundt hvor mye kundene ønsker å gjøre selv. Skal de kjøpe en eske legoklosser, en eske klosser med tegninger eller et ferdig bygget hus. Vårt ambisjon er å gi mulighet til selv å be om tjenester fra infrastrukturen.
Denne måten å automatisere tidligere manuelle prosesser på har vist seg å gi formidable tidsbesparelser og redusere feil skapt av oss som nettverksadministratorer. I stedet for å bruke tid på mye rutinepreget arbeid, har vi nå muligheter for å sette sentrale regelverk og applikasjonsprofiler for infrastrukturen.
Jeg tror at dette er fremtiden og vil gi nettverksadministratorer tilbake mye av tiden de har benyttet til manuelle prosesser. Manuelle prosesser har resultert i ineffektivitet og lite verdiskapning for organisasjonen. Fortsatt er det behov for meget god teknologisk forståelse og hvilke muligheter som finnes, men den tilbakeførte tiden kan benyttes til å skape løsninger for organisasjonens ansatte og dens kunder – koble forretningsbehov med teknologiske løsninger.
Dette er én av de 50 variantene. Den belyser deler av infrastrukturen. Jeg vil ved en senere anledning belyse løsninger for datasenteret – Application Centric Infrastructure (ACI).
Authors
