For at organisasjoner skal kunne levere produkter og tjenester til sine ansatte så vel som sine kunder, er datasenteret avgjørende. Sikkerheten og tryggheten for de tjenestene man leverer er essensielt både med hensyn til utstyret selv og for informasjonen man lagrer og behandler.
Samtidig opplever IT i liten grad økninger i investerings- eller driftsbudsjettene. Typisk er min erfaring at IT budsjettene justeres +/- 10% årlig. Likevel forventes det at man klarer å fornye seg og både levere flere oppgaver enn tidligere samtidig som man har et mandat om å gjøre organisasjonen mer konkurransedyktig, med høyere grad av sikkerhet, bedre effektivitet og med større grad av fleksibilitet og støtte for større variasjoner i belastningen.
I tillegg er det en rekke nye oppgaver man må ta stilling til og vurdere nytteverdien av for egen organisasjonen og hvilke konsekvenser disse vil ha i forhold til kostnader, infrastruktur og egen IT organisasjons kompetansebehov. De mest ”hotte” områdene er AI/ML, Big Data, konsolidering, IoT, GDPR med økte dokumentasjons- og sikkerhetskrav og ikke minst digitalisering/ digital transformasjon. Hva gjør man når 80% av budsjettet, tiden og ressursene allerede brukes på drift av løsningen man har i dag? Svaret mitt er å gjøre fundamentale endringer på IT og hvordan IT leveres til organisasjonen.
Da er det kanskje ikke så rart at en skyløsning virker som den ultimate og optimale løsningen? Forventningene til ledelsen (den utenfor IT) er at man med skyløsninger kun betaler for det man trenger. Man tror man kan kutte ned på både eget IT personell og samtidig få bedre tjenester som kun belaster organisasjonen når tjenestene er i bruk. Er det ikke slik?
Denne forenklede skyløsningstanken er dessverre ikke like oppnåelig eller tilgjengelig for alle og det er mange forhold man skal vurdere nøye før man gjør et endelig valg. Hva har vi lov til å legge i skyen? Hvilken sky passer best for mine applikasjoner og slik vi bruker dataene våre? Hvor ofte har vi behov for å aksessere dataene og hva er kostnadsstrukturen da? Er applikasjonene våre tilpasset og optimalisert for en skyløsning? Hva trenger vi av ny kompetanse? Hva koster det egentlig å ta i bruk alle de funksjonene og appene som tilbys fra skyleverandøren? Hvordan kan vi ha kontroll på kostnadene og forstå faktureringen fra skyleverandørene når vi mottar spesifikasjoner med flere tusen varelinjer? – Og ikke minst hvor enkelt er det å bytte skyleverandør og flytte applikasjonene tilbake eller til en annen tilbyder om forholdene og forutsetningene endrer seg?
dataKort oppsummert kan man si at det som taler for skyløsninger er:
- Økonomisk fordelaktig for kortsiktige workloads
- Fleksibelt og raskt å etablere
- Gode skaleringsmuligheter
- Passer for elastiske workloads
Det som taler for eget datasenter eller en privat skyløsning er:
- Økonomisk fordelaktig for konstante, statiske workloads
- Workloads som forutsetter nærhet til data og høy interaksjon med data
- Kontroll og sikkerhet
- Regulatoriske krav
Hybride skyløsninger kan utnytte det beste fra begge løsningene:
- Økonomisk fordelaktig for hver enkelt workload
- Mulighet til å velge mellom flere tilbydere
- Konsistent sikkerhet
- Forutsetter portable applikasjoner
I Cisco har vi spurt våre kunder om deres skystrategier og vi ser at 81% i dag benytter public skyleverandører. 73% (eller 90% av alle som benytter skyløsninger) har en hybrid løsning med eget datasenter og bruk av skyløsninger, mens 84% av disse igjen bruker flere skyleverandører (multi-sky løsning). Det er mao ingen gitt perfekt løsning for alle oppgaver. Rene skyløsninger er mer unntaket enn regelen. Den perfekte løsningen heller derfor mer mot en både-og-strategi, i en hybrid skyløsning.
Authors